Kampen for klimarettferdighet krever samarbeid på tvers av nasjoner, sektorer og ulike deler av sivilsamfunnet. Hvilken rolIe kan de trosbaserte aktørene spille? Pavens miljøuttalelse i 2015 rettet for alvor oppmerksomhet mot religionenes påvirkningskraft. FNs klimasjef, Christiana Figueres, hevdet at mobilisering av troende over hele verden var avgjørende for en ambisiøs klimaavtale.
I Norge har representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn i flere år samarbeidet om klima- og miljøutfordringer, bl.a. ved å reise som en felles delegasjon til FNs klimatoppmøter. Samarbeidet skjer også på tvers med miljøbevegelsen, fagbevegelsen og andre deler av sivilsamfunnet. Samarbeidsprosjektene ”Broen til framtiden” og ”Vi eier Statoil kampanjen” er eksempler på dette. Er trosbaserte aktører irrelevante for de samfunnsendringene som må til for å skape det grønne skiftet? Eller kan tros- og livssynssamfunn utfylle andre deler av sivilsamfunnet og spille en avgjørende rolle for en bærekraftig framtid? Hvordan få til samarbeid i praksis?
Leder i Greenpeace Norge, en prest, en imam og en sikh diskuterer.
